Archives de catégorie : Norvège / Norway

Ordbog over det norrøne prosasprog [Dictionary of old norse prose]

Ordbog over det norrøne prosasprog [Dictionary of old norse prose]

Établissement principal/Main institution : University of CopenhagenDescription :

In 1939 the dictionary project was incorporated in the Danish state budget in the form of an annual subvention to Den Arnamagnæanske Kommission, “The Arnamagnæan Commission”, which was responsible for the administration and publication of the completed work. The Arnamagnæan Commission is named after the Icelandic scholar Árni Magnússon (1663-1730), professor at the University of Copenhagen, who built up a large collection of Icelandic manuscripts, which he bequeathed to the university together with his books and the rest of his estate. During approximately the first 40 years, the project’s limited staff was principally engaged in an excerpting of the corpus with a view to replacing the two major previous dictionaries from the nineteenth century, Johan Fritzner, Ordbog over Det gamle norske Sprog (Kristiania, 1886-1896) and Richard Cleasby & Gudbrand Vigfusson, An Icelandic-English Dictionary (Oxford, 1874, 2. rev. ed. 1957). The excerpting was selective. Each text was read by two editors who marked the items for which slips were subsequently written out by assistants.

In 1983 a prospectus was published and this was followed in 1989 by the volume of indices, which with its survey of the dictionary’s corpus also forms an independent handbook to the study of Old Norse: Ordbog over det norrøne prosasprog: Registre (A Dictionary of Old Norse Prose: Indices) Copenhagen, 1989. The first volume of the dictionary proper appeared in 1995: Ordbog over det norrøne prosasprog 1: a – bam (A Dictionary of Old Norse Prose 1: a – bam) Copenhagen, 1995, the second, ban – da in 2000 and the third, de – em in 2004.

In 2005 the Arnamagnæan Commission took a new decision concerning ONP’s lexicographical activities. Thanks to a generous extra grant from the Danish Ministry of Science, Technology and Innovation, three years were spent making all of the unedited dictionary citations available on the Internet. These slips, often in photographic form, are linked to images of the printed page from which each citation was excerpted, thus providing a broader context than the slip itself offers. The fruits of this project are what you now find via the Wordlist.

In the course of preparing materials for publication, a number of useful Indexes were formed and incorporated in their first version in the volume of indexes referred to above.

As a second phase of this digitalisation project, planned to last six years, a limited section of the vocabulary has been selected for draft-editing. The choice has fallen on simplex nouns.These are edited in temporary form by one editor alone, and only in one metalanguage (either Danish or English), to be posted on the web for comment and criticism. Other word classes, as yet only verbs and prepositions, are structured formally with a minimum of explanation. The results can be seen in New articles, updates, etc.

In January 2010 the management of ONP was taken over by Nordisk Forskningsinstitut/Department of Scandinavian Research, so the dictionary project is now integrated with the Faculty of Humanities at the University of Copenhagen.

[Lien/Link : http://onp.ku.dk/]

Carlsen Christian, Old Norse visions of the afterlife

Carlsen Christian, Old Norse visions of the afterlife, Thèse de doctorat soutenue en 2012, (dir. H. O’Donoghue,  Université d’Oxford)

Résumé/abstract :
The nature of life after death is only tentatively sketched out in the canonical writings of the Christian Church, yet it represents one of the most prominent literary subjects in medieval Europe. The so-called Visiones represent a genre that enjoyed a particularly broad dissemination between the fourth and thirteenth centuries. This study aims to assess the impact of this Latin tradition on Norse-Icelandic authors and processes of cultural appropriation evident in medieval vernacular adaptations of the genre. The first chapter outlines the historical and theological conditions surrounding the genre’s dissemination in Western Scandinavia and identifies the primary corpus of vernacular adaptations of the genre to be analysed in this study. Chapter II considers the literary contexts in which Visio-conventions have been integrated, highlighting the distinctive generic and creative diversity exhibited in the primary corpus. Chapters III and IV are concerned with the literary motif of the journey to the otherworld and its importance in Old Norse literary traditions across the period of Christianisation. The former examines signs of continuity on a conceptual level between traditional native and Christian narratives about the otherworld, suggesting that the journey motif represented a sustained source of literary creativity in pre- and post-conversion societies. The latter examines this notion of continuity with reference to two significant literary symbols, the otherworld shoe and the otherworld bridge, and their pregnant resonances in Norse Icelandic records of myth, law, and religious ritual; it will here be shown how certain symbols found in vernacular accounts of the afterlife produce a rich set of connotations meaningful within their particular cultural setting. The final Chapter analyses the social mentality encoded in portrayals of the idealised hereafter, and it will be argued that portrayals of eschatological justice and the topography of heaven reflect attitudes characteristic of the societies from which these visions emerge. The thesis as a whole thereby calls attention to the broad and deep nature of the Visio genre’s impact on Western Scandinavian literary culture, suggesting that this particular genre-oriented study may serve as a case study of the reception of Christian literary traditions in medieval Iceland and Norway more generally.

Marti Suzanne, An Analysis of the Old Norse and Middle English Translations of Le Conte Du Graal

Marti Suzanne, An Analysis of the Old Norse and Middle English Translations of Le Conte Du Graal, Thèse de doctorat soutenue en 2011, (dir. K. G. A. Johansson, Université d’Oslo)

Résumé/abstract :

Håkon Håkonsson fikk oversatt franske ridderromaner for å spre høviskhet til det norske hoffet på 1200-tallet. Med ridderne i litteraturen som forbilde, skulle Håkons følgesmenn lære å oppføre seg korrekt, for eksempel overfor kvinner og i duellsituasjoner. Dette viser Suzanne Marti i sin avhandling om Parcevals saga, den norrøne oversettelsen av den gammelfranske romanen Le Conte du Graal.

Hennes analyse av referanser til kongemakt, ridderskap og religion avslører at den franske originalen ble oversatt til norrønt på en systematisk måte. Gjentatte endringer i oversettelsen fører til at kong Arthur og hans hoff er fremstilt mer positivt i den norrøne versjonen. Ferdighetene og prestasjonene til ridderen Parceval, og til og med hans motstandere, er dessuten lagt større vekt på enn i den franske originalen.

Dette tyder på at Håkon Håkonsson hadde en bevisst hensikt da han beordret oversettelsen av slik høvisk litteratur. Ridderromanene skulle ikke bare skape underholdning for hoffet, men også undervise i ridderlighet og sømmelig oppførsel. Sist men ikke minst kan vi se importen av fransk ridderlitteratur som en del av Håkons generelle ønske om å etterligne andre europeiske hoff. Med den nye litteraturen kunne han markedsføre høviske idealer og føydale strukturer, og dermed styrke sin egen maktposisjon.

Glørstad Zanette, Ringspennen og kappen

Glørstad Zanette, Ringspennen og kappen. Kulturelle møter, politiske symboler og sentraliseringsprosesser i Norge ca. 800-950, Thèse de doctorat soutenue en 2010, (dir.  L. Hedeager, Université d’Oslo)

Résumé :

Den omfattende ekspansjonen fra Norge mot De britiske øyer besto ikke bare av plyndringstokter og etableringen av norrøne kolonier. Vikingene tok i like stor grad politiske ideer og symboler med seg tilbake til Norge. I en rekke graver i Norge fra vikingtiden er det funnet rester etter store kappespenner som enten har vært hentet fra Irland, eller som er laget i Norge etter irske forbilder. I Irland var disse praktspennene, sammen med tilhørende praktkapper, sentrale statussymboler for ulike kongsdynastier som lå i konflikt med hverandre. Forekomsten av disse spennene i norske graver tyder på at den politiske eliten i Norge i vikingtiden bevisst overførte og innlemmet kappespennen og kappen som politiske symboler i det urolige politiske klimaet på 800- og 900-tallet. Disse symbolene ble trolig aktivt brukt for å skape nye allianseformer som maktgrunnlag for den politiske eliten.

Høyst sannsynlig har den politiske eliten i Norge i denne perioden, inkludert Harald Hårfagre og hans sønner Eirik Blodøks og Håkon den Gode vært engasjert i de omfattende konfliktene om politisk og økonomisk makt rundt Irskesjøen, med Dublin som vitalt senter. Når kappespennen innlemmes som del av drakten for elitens menn i Norge, kan dette derfor relateres både til den sosio-politiske utviklingen rundt Irskesjøen, men også til de interne politiske prosessene i Norge på samme tid. Tidligere har man ment at Harald Hårfagre må ha forsøkt å befeste makten gjennom økonomiske, administrative og militære tiltak. Den bevisste overføringen av irske statussymboler kan tyde på at makten også har vært forsøkt befestet gjennom å innføre ideologiske og rituelle endringer.

[Source : http://www.hf.uio.no/iakh/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2010/glorstad.html]

Sarah Baccianti, Telling stories in the medieval north: historical writing and literary artistry in medieval England and medieval Scandinavia

Sarah Baccianti, Telling stories in the medieval north: historical writing and literary artistry in medieval England and medieval Scandinavia, Thèse de doctorat soutenue en 2010, (dir. H. O’Donoghue, University of Oxford)

Résumé/abstract :

The primary aim of this study is to highlight the importance of the narrative structure in four texts written in medieval England and Scandinavia: Historia Anglorum, Heimskringla, Historia regum Britanniae and Breta Sögur. These are prose texts written in Anglo-Latin and Old Norse-Icelandic, and all contain some features characteristic of medieval historical writing: interpolation of verses and passages of dialogue, authorial interventions, the use prologues and written sources. These common features show that the medieval historians/chroniclers of medieval England and Scandinavia, in spite of following the dictates of medieval historical writing, nonetheless apply their own particular characteristics, as the chapter on Breta Sögur shows.

The thesis is organised in chronological order, using the Anglo-Saxon Chronicle, throughout the work, as work of reference/comparison and of paramount importance to the medieval historians. It begins with Henry of Huntingdon’s Historia Anglorum, which provides a history of England in a continuous narration and in a heavily moralistic tone. It then moves into a discussion of Heimskringla, which also offers a continuous narration of the history of Norway. However, unlike Historia Anglorum, history is depicted through the life of each king and not the various battles and events. Breta Sögur, on the other hand, is an excellent example of how the Scandinavian redactor of the saga adapted and reworked Geoffrey of Monmouth’s Historia, corroborating the idea that the use of common sources/texts does not necessarily mean that the final result is identical. This thesis explores the ways medieval historians in northern Europe conceived of and transmitted historical facts, but most importantly how the role of the historian, his auctoritas, and his audience shaped the perception of the past, and influenced its modes of perception.

[Source : http://ethos.bl.uk/OrderDetails.do?uin=uk.bl.ethos.530107]

Naumann Elise, Diet, mobility and social identity in Norway AD 400-1050.

Naumann Elise, Diet, mobility and social identity in Norway AD 400-1050. An investigation based on δ13C, δ15N and 87Sr/86Sr analyses of human remains, Thèse de doctorat soutenue en 2014, (dir. L. Hedeager,  T. D. Price, M. P. Richards, Université d’Oslo)

Résumé/abstract :

Gjennom isotopanalyser av skjelettmateriale har Elise Naumann vist hvordan mat og kosthold har vært en viktig strukturerende faktor i Norges hierarkiske jernaldersamfunn. «I et land som Norge er det ikke uventet at folk har hatt svært ulikt kosthold. Mer overraskende er det at mennesker som er gravlagt samme sted, og til og med i samme grav, vanligvis ikke har levd av den samme kosten», sier Naumann.

Prosjektet har tatt for seg individer fra perioden 400–1050 e. Kr, og omfatter både enkelt- og dobbeltgraver. I følge Naumann tyder resultatene på at mennesker gravlagt sammen sjelden tilhørte den samme sosiale sfæren: «I noen tilfeller er det mye som tyder på at treller ble gitt som gravgaver, noe vi også kjenner fra skriftlige kilder. Det er imidlertid sterke indikasjoner på at også andre sosiale relasjoner kommer til uttrykk i gravene – noe som viser at både sosial status, kjønn, alder, arbeidsfordeling og andre faktorer kan ha hatt betydning for hva folk fikk å spise».

Til tross for komplekse forhold mellom kosthold og sosial tilhørighet, tyder resultatene på at eliten har hatt mer tilgang på kjøtt og melkeprodukter, mens enkelte individer gravlagt i svært funnfattige graver har spist mye sjømat i den siste tiden før de døde. «Samtidig ser vi at svært mange spiser annerledes som voksne enn de gjorde som barn», sier Naumann. «Dette kan tyde på at jernalder-mennesket ikke nødvendigvis forble i samme sosiale rolle hele livet gjennom. Mange har endret både tilholdssted og levesett betydelig i løpet av livet – kanskje har de også endret sin sosiale posisjon».

Rundberget Bernt, Jernets dunkle dimensjon. Jernvinna i sørlige Hedmark.

Rundberget Bernt, Jernets dunkle dimensjon. Jernvinna i sørlige Hedmark. Sentral økonomisk faktor og premiss for samfunnsutvikling c. AD 700 – 1300, Thèse de doctorat soutenue en 2013, (dir. C. Prescott, J. H. Larsen, Université d’Oslo)

Résumé/abstract :

I tidlig middelalder (ca. 950-1300 e. Kr.) pågikk det i Hedmarks skoger en jernutvinning uten sidestykke i norsk målestokk. Utallige spor etter en unik teknologi utviklet på 700-tallet vitner om en fordums virksomhet som involverte store deler av regionen. I avhandlingen trekker Rundberget frem dimensjonen som et nøkkelbegrep. Beregninger viser at så mye som 130 000 tonn jern kan ha blitt produsert i sen vikingtid og tidlig middelalder. Rundberget argumenterer for at dette jernet må ha vært et økonomisk fundament i samfunnsutviklingen fra høvding- til kongedømme. Synet bryter med historieforskningen som fremmer jordbruket som nærmest enerådende faktor for økonomisk utvikling i perioden.

Det avdekkes at det på 600-tallet ble etablert et høvdingsamfunn i Solør som utviklet en særegen metode for å utvinne jern i stor skala. Teknologien spredte seg nordover og omfattet på det største regionen fra Eidskog til Stor-Elvdal. Utvinningen ble på et tidspunkt underlagt kongen ved at han tok kontroll over distribusjon og handelsknutepunkter. I en periode på 250 år hadde kronen store inntekter gjennom handel med jern. På slutten av 1200-tallet kom det imidlertid til en rask nedgang og jernvinna var lagt død rett før 1300. Bortfallet sees i sammenheng med en feilslått overregional handelspolitikk, samtidig som det ble utviklet en storstilt masovnproduksjon i den svenske Bergslagen. Jernvinna i Hedmark ble dermed utkonkurrert på pris samtidig som handelsforbindelser og nettverk ble brutt. En æra i norsk jernvinnehistorie var over.

Jørgensen Roger, Production or trade? The supply of iron to North Norway during the Iron Age

Jørgensen Roger, Production or trade? The supply of iron to North Norway during the Iron Age, Thèse de doctorat soutenue en 2010, (Université de Tromsø)

Résumé/absract :

Det er til nå funnet tre anlegg for produksjon av jern i Nord-Norge som er datert mellom 500 f.Kr. og 1200 e. Kr. Undersøkelser av anleggene på Flakstadvåg i Torsken k., på Hemmestad Nedre i Kvæfjord k. og på Rognlivatnet ved Misvær i Bodø k. dokumenterer at det har vært produsert jern i landsdelen helt fra jernalderens begynnelse. Anlegget på Hemmestad Nedre i Kvæfjorden er like gammelt som de eldste produksjonsanlegg som er funnet i Sør-Skandinavia og funnene viser at produksjonsteknologien var kjent i Nord-Norge omtrent på samme tidspunkt som de første jerngjenstandene ble tatt i bruk. Produksjon av jern fikk aldri noe større omfang i landsdelen noe som forklares ut fra samfunnets sosiale organisering. De nordnorske stormenn som gjennom jernalderen handlet med jernproduserende bosetninger i sør, hadde i Nord-Norge tilgang på varer som var ettertraktet både i Sør-Skandinavia og på kontinentet. Deres innflytelse og makt var til dels basert på handel med jern og de hadde ingen interesse i at det ble produsert jern lokalt. Dermed ble det ikke utviklet noen varige, teknologiske tradisjoner basert på lokal jernproduksjon før de statseide selskapene ble etablert tidlig på 1900-tallet.

[Source : http://munin.uit.no/handle/10037/2487]

Johanna Katrin Friðriksdóttir, Women, bodies, words and power

Johanna Katrin Friðriksdóttir, Women, bodies, words and power : Women in old Norse literature, Thèse de doctorat soutenue en 2010, (dir. C. Larrington, Université d’Oxford)

Résumé/abstract :

My doctoral thesis (2010) analysed women and power in Old Norse literature. In medieval Icelandic secular prose, female characters function as literary vehicles to engage with some of the most contested values of the period, revealing the preoccupations, desires and anxieties of its authors and audiences; chief amongst these concerns women’s access to and employment of power, and men’s vulnerability. Old Norse sources offer their audiences many discrete and varied female images: women of various social and economic positions and racial origins. Many of them conflict with the stereotypes prevalent in past scholarly discourse which, mainly because of its often selective approach to the extant evidence, has largely failed to perceive the richness and heterogeneity of female images and the multiplicity of their meanings. In this thesis an extensive and diverse gallery of female images from a wide range of secular prose texts will be analysed, demonstrating how varied and complex these female literary characters can be, how they develop over time, and how different genres which existed side by side, as well as individual texts within genres, offer different perspectives on the same problems. Many of the female characters in Old Norse literature can be seen as surprisingly powerful, and the ways in which they gain agency, whether by speech or actions, will be mapped out. These strategies may or may not be socially sanctioned. The thesis explores the roles available to women, how they negotiate these roles within the restraints of patriarchy and when they are seen to transgress normative boundaries, often being depicted as monstrous in these circumstances. The picture which emerges is not a simple dichotomy; it allows for ambiguity and subversion in itself by arguing for the monstrous ‘Other’ as a category which represents human qualities that are rejected and abjected but can never be made to disappear. In short, the thesis deals with questions of female power and uncovers how the texts represent women as agents.

[Source : https://arnastofnun.academia.edu/JohannaKatrinFridriksdottir]

Eriksen Stefka Gueorguieva, Writing and reading in medieval manuscript culture

Eriksen Stefka Gueorguieva, Writing and reading in medieval manuscript culture. The transmission of the story of Elye in Old French and Old Norse literary contexts, Thèse de doctorat soutenue en 2010, (dir. J. G. Jørgensen, Université d’Oslo)

[Source : http://www.hf.uio.no/iln/forskning/aktuelt/arrangementer/disputaser/2010/eriksen.html]

McGuire Erin-Lee Halstad, Manifestations of identity in burial

McGuire Erin-Lee Halstad, Manifestations of identity in burial : evidence from Viking-Age graves in the North Atlantic diaspora,Thèse de doctorat soutenue en 2010, (dir.  C. Batey, Université de Glasgow)

Résumé/abstract :

In the early Middle Ages, when settlers began to leave Scandinavia to find new homes for themselves and their families, they began a process that impacted their lives dramatically. Research on modern population movements has demonstrated that migration-induced stresses change the lives of immigrants, and shape how they adapt to their new homes. Migration affects societies and people in a number of ways: it changes family and household organisation; gender relations and roles shift; and general social and cultural structures are altered through the integration of different practices and beliefs. While the identification of the societal changes caused by migration has been the focus of research in a number of fields, it has yet to be directly addressed in archaeology. This thesis seeks to examine the ways in which various social identities were displayed through funerary rituals and the associated material culture in the Norse North Atlantic, and to identify how these changed through the course of migration. The analysis is conducted by comparing burial data collected from two regions of Norway, representing the homeland of the migrants, and Scotland and Iceland, representing two critical destination points. Approximately 500 graves are catalogued and assessed using multivariate statistics. Six case studies, selected from the study areas, are used for comparative purposes. The analysis of the overall data-set and the case study sites indicates that there are key differences between the homeland and the communities of the Viking diaspora. Moreover, the results indicate that the circumstances of migration, such as location, resource availability, and the presence of a local population, results in society changing in different, yet significant, ways: gendered burial practices are altered; new manifestations of traditional rites appear; and migrant identities emerge.

[Source : http://theses.gla.ac.uk/1736/]